Maihaugens historie
Det hele startet med tannlegen Anders Sandvig og hans interesse for gamle gjenstander.
Anders Sandvig og begynnelsen på samlingen
Anders Sandvig var tannlege og kom til Lillehammer i 1885. To år senere begynte han å samle på gamle gjenstander, drevet av barndomsminner og følelser. I tillegg var han bekymret for at den lokale kulturarven skulle føres ut av distriktet, særlig til Nordiska Museet i Stockholm. De første gjenstandene og bygningene plasserte han i hagen sin nederst i Jernbanegata.
Opprettelsen av Maihaugen
Sandvigs private samling ble senere kjøpt av Lillehammer Bys Vel og flyttet til Maihaugen. Den 2. juli 1904 åpnet friluftsmuseet under navnet Maihaugen - De Sandvigske Samlinger. Sandvig var leder av museet frem til 1946. Målet med samlingen var å vise frem et variert utvalg av historiske hjem, slik at museet kunne illustrere et komplett bygdesamfunn med ulike samfunnsfunksjoner.
Fra spesielle gjenstander til hverdagslivets ting
I starten samlet Sandvig hovedsakelig på spesielle gjenstander som enten hadde et unikt utseende eller en interessant historie. Etter hvert utviklet han en interesse for hverdagslivets gjenstander, og spesialiserte seg særlig på redskaper og gjenstander knyttet til håndverk. Selv om han hovedsakelig samlet fra Gudbrandsdalen, utvidet han sitt innsamlingsområde til hele Norge når det gjaldt håndverksrelaterte gjenstander.
Maihaugen etter Sandvigs tid
Etter Anders Sandvigs tid har Maihaugen blitt videreutviklet i hans ånd. I dag har museet en stor hovedbygning med både faste og temporære utstillinger. Hovedbygningen ble oppført i 1958 og har blitt utvidet flere ganger, spesielt i forkant av OL på Lillehammer i 1994. Friluftsmuseet består nå av over 200 bygninger, fordelt på tre hovedområder: Bygda, Byen og Boligfeltet. I tillegg er seter- og hyttegrenda en del av Bygda.
Historien om Skrap-Tron Eklestuen og Anders Sandvig
Skrap-Tron brukte imponerende 35 år av sitt liv til å samle inn bygningsdeler fra ei 700 år gammel stavkirke, Garmokirka. For vår grunnlegger, Anders Sandvig, ble Tron Eklestuen eller Skrap-Tron en kjær venn og samarbeidspartner. Sandvig traff ham første gang allerede i 1886. Skrap-Tron var allerede da etablert som oppkjøper av bondeantikviteter, han videresolgte sine gjenstander til museer og privatsamlere i Kristiania.
Historien om innsamlingen
Den gamle stavkirka i Garmo skulle erstattes av en ny og større kirke. Under auksjonen av den gamle stavkirka i 1880, hadde Skrap-Tron bare råd til å kjøpe 4 av bygningsstokkene.
Resten av kirka ble solgt rundt i kirkesognet, - og noe ble gjenbrukt i hovedkirka. Skrap-Tron brukte i etterkant nesten 35 år på å leite opp og kjøpe tilbake bygningsdelene til Garmokirka. Han prøvde flere ganger å videreselge det til Sandvig, men Sandvig hadde ikke pengene som skulle til.
I mellomtiden ble bygningsdelene lagret i en haug under ei furu på garden til Skrap-Tron.
Sandvig fikk til slutt en donasjon, og dermed kunne endelig Garmokirka gjenoppføres på Maihaugen i 1921. Tron Eklestuen døde dessverre i 1916 - like fattig og skilllingslaus som før, og fikk aldri oppleve gjenreisninga av Garmokirka på Maihaugen.
Skrap-Tron har i tillegg solgt 2.341 gjenstander til Sandvig og Maihaugen. I tillegg til Garmo skaffet han også Vigstadstua